Utholdenhet – «Til ettertanke» Dag 13

Dagens tema er: Utholdenhet.

«Utholdenhet er vår evne til å tåle motgang og prøvelser. Vi er standhaftige og tålmodige når vi møter hindringer og er åpne for læringen de gir. Vi gir ikke opp eller føler oss håpløse. Vi holder ut. Utholdenhet bryner karakteren vår og modner våre sjeler. Å klare oss igjennom de uunngåelige utfordringene i våre relasjoner styrker tiltro og lojalitet. Det gjør kjærligheten sterk og varig. De første navigatørene som fant veien kun ved hjelp av stjernene, ble sterke og tillitsfulle sjøfolk. Når vanskeligheter kommer, gir utholdenhet oss styrke til å stå løpet ut.» – Virtues.

Dette innlegget er en forlengelse av innlegget fra i går.

Tenk over følgende:

  • Hvilke utfordringer har du bedt om å erfare i ditt liv?
  • Hva har du lært?
  • Hvorfor har du valgt disse utfordringene?
  • Hvilke mennesker har du hatt i ditt liv som har satt spor, såde positivt og negativt?
  • Hva har du lært om deg selv via dem?

4 tanker på “Utholdenhet – «Til ettertanke» Dag 13

  1. Jeg vet ikke helt hvilket innlegg jeg ska legge igjen en kommentar under, bare valgte meg et vilkårlig.
    Du sier så greit at vi alle egentlig takler de utfordringene man får. Kanskje med litt hjelp av andre som har hatt utfordringer.
    Hva da med alle de som faktisk sitter der og føler at de ikke takler livet? Hva med alle dem som gang på gang havner innlagt i psykiatrien? Ofte ikke av noen annen grunn enn at det rett og slett er for tøft å være ute i samfunnet.
    Hva med alle oss som ble påtvunget utfordringer vi ikke kunne velge bort, årelangt misbruk fra tidlig småbarnsalder? Noen av oss overlevde, de fleste med Ptsd, noen, som meg, med omfattende dissosiasjonslidelser. Mange med store relasjonsskader. Noen overlevde ikke engang. Enten de døde under misbruket, eller i ettertid.
    Man kan ikke si at alle vi tålte utfordringene. Til det er mange av oss alt for skadet. Jeg er ganske sterk, men mange som føler de ikke takler livet krymper seg og føler seg mislykket under ord som vi alle tåler egentlig utfordringene Våre… Jeg tviler ikke på at du er flink.

    • Takk for et sterkt og ærlig innlegg, det setter jeg pris på. Når jeg skriver at jeg tror vi tåler våre utfordringer, så mener jeg ikke å støte noen. Meningen er å støtte og trøste, fordi jeg har en grunnleggende tro på at inni alle mennesker bor det en styrke som tåler det utroligste. Selv i de mørkeste stunder, tror jeg at det finnes lys, håp og hjelp.

      Jeg mener likevel ikke å påstå at vi tåler absolutt alt, jeg tror at vi kan mishandles til vi dør, både fysisk og psykisk. Jeg vet at det er mange der ute som virkelig strever med store problemer og går inn og ut av psykiatrien. Noen ser ingen utvei, og dør underveis, eller velger å ta sitt eget liv. Jeg forstår godt at da føles det som om man ikke har tålt utfordringene. Jeg er glad for at du påpeker dette.

      Likevel tror jeg at det er mange som har gitt opp, men som virkelig kan hente en siste rest av kraft og styrke de ikke tror de har. Det er dem jeg håper å nå, med mitt innlegg.

      Derfor er det så utrolig viktig at alle der ute som selv har fått bearbeidet sine traumatiske opplevelser, velger å dele dem med omverdenen! Jeg tror at en av meningene med livet er å være en støttespiller for andre.

      Du som har ekte livserfaring, bli en blogger, skriv en bok, ta utdanning innenfor psykisk helse og barneværn, for det er så mange som trenger dere. Dere er en ressurs for andre. Dere har akkurat den innsikten som andre trenger for å makte å reise seg opp igjen, selv når man har gitt helt opp.

      Det er et ordtak som sier at «Hvis du tror at du klarer det, eller tror at du ikke klarer det, så er begge deler sant.»

      Det finnes mennesker rundt oss som har jobbet seg igjennom de styggeste overgrep, og som i dag er sterke og kloke mennesker. Det er disse menneskene som er mest kompetente til å hjelpe andre i samme situasjon.

      For meg har andres bearbeidede livserfaring vært det viktigste jeg kunne ha gjort for å komme meg igjennom mine vonde opplevelser. Jeg har snakket med og lest om andre og deres vei igjennom smerten og hva de har gjort for å bearbeide traumene sine.

      Det finnes hjelp, og det finnes mennesker med ekte livskompetanse som ønsker å strekke ut en hjelpende hånd. Men først og fremst finnes det en kjerne inni oss som aldri kan knekkes helt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s