Tilgivelse er vanskelig, men nødvendig…

Jeg har valgt å tilgi noen i dag…

Jeg ville slett ikke tilgi, i starten. Jeg følte at de som hadde tråkket over, ikke fortjente min tilgivelse. De visste godt hva de hadde sagt og gjort, og de mente også at de ikke hadde gjort noe overtramp. Hvordan kunne jeg klare å tilgi dem da?

Tilgivelse er utrolig vanskelig. Noen ganger har vi blitt så grundig såret, at det føles umulig å kunne tilgi. Man føler også at man slett ikke vil tilgi, fordi vedkommende ikke fortjener det! I slike situasjoner kan det virkelig ta lang tid å tilgi, følelsesmessig. Resultatet er ofte sinne og bitterhet som får slå rot, og som spiser av vår livsglede og, ikke minst, vår selvfølelse. Vi graver oss ned i det som ble gjort mot oss, og vi kommer ikke videre.

En tilgivelsesprosess, ligner veldig på en sorgprosess. Først er det sjokk og fortvilelse, og så kommer «bearbeidelsesfasen». Denne fasen er nødvendig for å få til en tilgivelse til slutt.

Å tilgi noen, betyr slett ikke at man bagatelliserer eller godtar det som har blitt gjort. Tilgivelse er ikke først og fremst for den andre parten, mest for å få fred med oss selv. Jeg visste at hvis jeg skulle få til å legge dette overtrampet bak meg, og klare å få det godt med meg selv igjen, måtte jeg velge tilgivelse fremfor bitterhet og sinne. Det er ganske slitsomt å være konstant sint i lengre tid. Et vedvarende sinne mot noen kan ofte bli kanalisert ut til andre som ikke fortjener det.

Min måte å bearbeide overtrampet på, var å skrive brev til en av de involverte partene. Til den jeg mente var hovedpersonen. Jeg hadde ikke tenkt å sende brevet. Jeg skrev og skrev, og hele tiden var målet mitt å skrive ut fra meg selv og hvordan overtrampet hadde vært for meg. I starten var det kun beskyldninger og vonde ord i brevet. Det føltes godt å få alt ned på papiret. Det var en bearbeidelse i seg selv. Jeg leste brevet for meg selv hver dag, og jeg omformulerte disse vonde setningene, en etter en, helt til brevet var uten angrep, og kun omhandlet mine personlige følelser. Skrivingen tok mange uker. Før jeg orket å starte på skrivingen, tok det først flere måneder med fortvilelse og raseri. Jeg brukte Tankefelterapi for å lette på trykket, men etter hvert måtte jeg ta et valg om å gjøre enda noe mer for å få lagt dette bak meg. Da ble brevskrivingen et utrolig godt verktøy. For hver dag med Tankefeltterapi kombinert med skriving, og omskriving, lettet følelsen mer og mer. Tilslutt var brevet ferdig, og jeg kunne stå for alt jeg hadde skrevet. Prosessen hadde gitt meg en bearbeidelse, og en slags oppreisning. Jeg hadde reist meg opp inni meg.

Det ble til at jeg sendte brevet. For meg ble dette en riktig avgjørelse. Vedkommende kom og ba om tilgivelse, og jeg var klar for å tilgi.

Jeg vurderer å skrive brev til de to andre også. De brevene kommer jeg nok ikke til å sende, men å skrive dem for min egen del, slik at jeg klarer å tilgi dem også en dag.

Jeg har jobbet med meg selv i mange år. Jeg har bearbeidet traumer både fra fortid og nåtid. Jeg har tilgitt meg selv og andres uvitenhet, og jeg har som mål å fortsette slik i fremtiden også. Jeg vil ikke bære med meg sinne og bitterhet fra livet mitt, jeg vil være glad og fri, og det kan jeg takke tilgivelsesprosessen for:)

Selv om jeg har tilgitt dette overtrampet betyr det ikke at jeg ønsker å tilbringe tid og drikke kaffe sammen med dem i fremtiden. Vår relasjon er for ødelagt til det. Men, det betyr at jeg slipper å være sint og lei meg.

Lykke til, alle dere der ute som bærer på vonde opplevelser. Tilgivelse er kjempevanskelig, men den vil sette deg fri!

https://annkristinhelgetun.wordpress.com/2013/06/23/selvutviklingskurs/

5 tanker på “Tilgivelse er vanskelig, men nødvendig…

  1. Veldig bra å lese. Sliter med de samme følelsene rundt en sår sak. Blir nok og å skrive et brev,men vet ikke om det blir sendt.
    Klem til deg ❤

  2. Takk som deler Ann Kristin. Gode og fornuftige ord. Kjenni meg igjen 🙂 De opplevelser og oppfatninger du deler er inspirerende og eg får løst å sett meg ne å skriv 🙂 Takk for din ærlighet og lykke til til deg åg 🙂

  3. Veldig viktig tema. Jeg endte opp med å skrive bok og gi den ut. Jeg står inne for hvert ord, og for meg gjør det at jeg har fått større tro på meg selv og ikke ser på meg som et offer lengre 🙂

  4. Rart…jeg halv-drømte om og våknet med tanker om denne metoden i morges, og her fikk jeg bekreftet at det virkelig er veien å gå. Takk!
    «Forgive those who insult you, attack you, belittle you or take you for granted. But more than this…forgive yourself for allowing them to hurt you.»

  5. Skulle ønske jeg visste om dette i min ungdom……
    Å bearbeide overtramp mot deg er viktig, hvis ikke vil det følge deg livet ut. Om du ikke tenker på det til daglig så ligger det der og murrer, og kommer ut igjen og igjen om du hører eller leser om noe av det samme.
    Du skriver godt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s